Vårsola har ENDELIG kommet til Trondheim. Tankene flyr avgårde. Jorda nynner sin egen sang i det nyfødte året. Kjenner livet komme tilbake i kroppen. Naken hud. Langs svaberg og stier finner sansene vei. Vinden stryker kjølig, og minner om at det er lite strategisk å sikre seg snue i eksamensstria, ved å kaste alle klærne - samtidig. Det er deilig, herlig, kvalmende vakkert å være ung når det er vår.
Og like sikkert som at det er vår, så kommer mappeskriving og eksamenens pinsler, men for en gangs skyld ligger jeg rimelig godt ann - ihvertfall med mappa. Lyden av min nye sykkel, mot naken asfalt, balsamerer kroppen på vei til skolen. Hestehovene neier i vårlufta langs grøftekantene. Det er utrolig hvordan nordmenn kommer ut av den innesluttede dvalen omtrent på denne tiden. Vi pakkes ut av skjerf og luer og vår godt tilsnørte ansikt, flasher tenner i hjertelige smil. Den siste uka har det blitt tid til å stikke på festningen å spille fotball med gode venner, og torsdagen sparket vi i gang grillsesongen i Korsvika. Jeg har ikke ei krone på konto, sesongmessig blakk om våren, men du verden, det koster ikke stort å være lykkelig.
Som den semi-trønder'n jeg er ble jeg i går kveld fryktelig inspirert av'n Åge (Det finnes bare en Åge, som man er på fornavn med, når man bor i Trøndelag), og hans nye sang "Janne Ahonnens smil", som hadde premiere på Grosvold.
I dette øyeblikk e æ ei lykkelig kvinne
Æ bøye mæ i støvet for mi gudinne
Æ svæve høgt i det blå
Livet snurre litt på måfå
Æ tar hainda di og rødme
Og kjenne lukta ta vått gras – det e livets sødme
Når løvet sprett og ailt e lett og du vil værra med
Å herre fred,
Og spurven sitt å lure på koss det her ska gå
Æ kain itj motså...
DÆ!
Også må jeg bare få komme med et P.S. For i dag morges, igjen, så ble jeg vekket av rytmiske lyder fra underetasjen. Hvis du, i etasjen under, leser dette: Jeg håper det dreier seg om frivillighet - av og til blir vi nemlig litt i tvil, for jeg fatter ikke hvordan du kan få henne til å skrike som en sterkt overdrevet blåfilm på under minuttet. Har du vurdert om hun rett og slett feiker? Men altså; Ingen tvil om at våryrheten gjør seg gjeldende i de breie lag i pappmasjèblokka vår. For det er da vel ikke så vanlig å ha SÅ høylydt sex før kl null sju hundre?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar