Via sin agent ønsker Christine Østby nå å melde at hun går i dekning, med en kopp grønn te, en halvferdig og en helt uferdig fagtekst, og et instendig ønske om at det regner penger over Trondheim i morgen. Det er litt hektisk i hodet og i almanakken for tiden. Ferieavklaring og oppkjøring til en ennå mer oppjaget eksamensperiode. Her står det ikke en gang at jeg må huske å dusje. Det er liksom bare forventet!
Men når man føler at man mister kontrollen på ett område så er det (hvertfall for kontrollfriker som meg) desto viktigere å ha kontroll på andre områder. Derfor har jeg i kveldstimene tatt støvkluten fatt i leiligheten. Det føles bra. Yin og yang liksom. Balanse. Det er gode greier. Kall meg nevrotisk, men hvis alt sklir ut på en gang så blir jeg stressa.
Forøvrig driver jeg og lærer meg at det er forskjell på å forstå og å akseptere. Det ligger jo litt i kortene at de to tingene ikke er helt det samme, men det er likevel en vanskeligere lekse å lære enn man skulle tro. I den forbindelse er det, uansett om man er religiøs eller ei, godt å ha Serenity Prayer (skrevet av den amerikanske teologen Reinhold Niebuhr på 1930-tallet) i bakhodet:
God,
give us grace to accept with serenity the things that cannot be changed,
courage to change the things that should be changed,
and the wisdom to distinguish the one from the other.
1 kommentar:
Ord til ettertanke:
Husk at når du er som mest stresset, så er det alltid en som har enda mindre kontroll og har gjort enda mindre (les meg...)
Og som du selv sier:
Tror man det går bra, går det bra.
Ergo dette går helt fabelaktig.
Kaffe og Fishermanns friend hjelper hvertfall på synes jeg ;-)
Hilsen
Han som ikke bruker innestemme når han snakker i mobilen på biblioteket
Legg inn en kommentar