Rapport fra Syria

Hei alle sammen!! Da er jeg i Palmyra, og har lyktes med baade aa ha ekstra tid og funnet en internetcafe, noe som er et sammentreff med smaa odds naar vi er paa tur.

1. dag i Damaskus var en tilvendende fase. Aa ta inn over seg luktene, lydene og menneskene er en habitasjon, naar det skiller seg saa vesentlig fra alt som er kjent og naert. Vaaknet tidligere enn planlagt fredag morgen. Vi var ikke i seng for 05:00, om morgenen, etter aa ha passert minst 5 grensestasjoner og kontroller, i buss, fra Beirut til Damaskus. Det var godt aa finne ei seng og faa noen timer paa puta. Allikevel var jeg lys vaaken kl 10:00. Gjennomvaat av svette. Enten pga drommer, eller pga at Sigrid og jeg ikke hadde loftet vaare sovnige blikk, for aa faa oye paa aircon. som hang paa veggen. Jeg sovnet igjen, for saa aa bli salig bevisst av bonneropene som gjennomtrengte en trott skrott. Deretter bar det avgaarde inn i gamlebyen for lunsj. Et saerdeles eksotisk lunsjsted ventet innimellom gatelabyrinten. Det hadde ikke latt seg gjoere aa finne frem uten en kyndig og lommekjent guide. Falafel, tyrkisk kaffe med kardemomme i, og friskpresset juice, som smaker mer appelsin her enn noe jeg har smakt tidligere. Aa tusle gatelangs, eller gatemellom var fint. Fredag = sondag her nede, saa helligdagen dempet inntrykkene saapass at det var mulig aa ta inn over seg. Det ble langt travlere neste dag. Paa trappen ned fra en av moskeene not jeg, Line og Mats vannpipe og sot te. Et glass paa strl med shot-glassene hjemme, rommet minst ei spiseskje sukker. Noe som forklarer tanngarden paa folket her, for disse glassene nytes i hoye kvanta hver eneste dag. Men arabisk way of life - det er det. Tilbake paa hotellet for en stakket time for middagen. Den syriske maten overgikk mine villeste fantasier. Har faatt en liten lapp av Margret hvor det staar paa arabisk at jeg er allergisk mot notter. En typisk syrisk forrett bestaar av noe lefselignende brod som smaker lite, men disse dyppes i felles fat med alskens dipper. Hummus, aubergine, persillesalat, chili, kikerter er basisene. Men det finnes vist hundre til for de viderekommende. Saa langt har alt gaatt paa skinner. Gaarsdagens taxitur fra hotell til middag var skremmende. Det var bare aa korse seg og lukke oya, for to feltsvei betyr minimum fem i bredden, koo og blinklys eksisterer ikke. Og han hadde ingen anelse om hvor vi skulle henn. Men etter noen opphetede telefonsamtaler mellom sjaforen og guiden vaar, ble det ei raad. Det lokale olet er forresten ogsaa godt. Av ordforraad: Schukran=takk, machraba=hei, beeira=ol, og det skulle holde. De fleste snakker langt bedre fransk enn engelsk, men man kommer langt med fingre, gestikulasjon og smil her som andre plasser. Mennene er ikke like paagaaende som jeg opplevde i Tunisia, og det er jo en fryd. Kanskje er det den skinnende ringen paa min hoyre ringefing som gjor utslaget. Uansett: det er godt aa faa gaa i fred. De synes nok jeg er i overkant drikkfeldig, og at jeg snuser og royker vannpipe synes de er upassende. Men de smiler vennlig allikevel. I gaar fikk jeg hilse paa den famose Osman, vennen til Margret, som er bakmannen for hele turen vaar her i Syria. Han var jo et sant fyrverkeri. Drikker som en sjoomann og royker som en skorstein, men muslim like fult. En ordentlig luring. Etterpaa var det nightcup paa altanen til Margret. Medisinbeger og wisky does the trick. Senga snurra som aldri foor. Det er tidlige morgener, men vi er sjelden i seng for 01:00. Det forste Margret laerte oss var aa komme oss tilbake paa hotellet paa egenhand. Og det har alle klart.

Naa er vi i Palmyra. Et historisk sted hvor de har funnet jaevelig mye stein fra forhistoriske tider. Jeg kaller det stein, fordi det er alt det blir for meg. Det er en provelse aa holde tritt med en guide, som ikke akkurat har tatt inn over seg at ingen av oss har tidslinja for midtostens historie fra for kristus krystallklart i minne, samtidig som du avslaar tilbudet om "camelride - only 1 dollar", eller postcards for 100 syriske pund fra en guttepjokk med gjennomborrende morke, og ikke minst vakre oyne. I dag har sola steika over oss og ruinene ganske lenge, men saa kom skyene og et regnskyll. Det er 24 grader ute, og Margret haaner meg for at jeg gaar i fleece. Hah. Hva mer skal jeg fortelle. Jo, Henrik gjorde vel tidenes kjop i dag. 600 syriske for et palestinaskjerf. Noe man paa ingen maate skal betale mer enn hundre for. (100=11 kroner ca) Fullstendig overrumplet av en dyktig kremmer som naermest tredde greia ned paa hodet hans, og da var dealen closed. Vi har ledd mye av det. I tillegg til at vi har begynt med terningkast pa toalettene her nede. Det er mye 1'ere ute og gaar for aa si det sann. Det er ett hull i bakken. Med en slange. Og man maa ofte betale noen kroner for to servietttork. Noe vi har funnet ut at de lokale simpelthen bruker til aa plukke opp slangen. Ikke til aa torke seg med for a si det paa den maaten. Saa her er jeg da. Paa en internettcafe. 11 kroner for en time. Faar servert te, med en gang glasset er tomt saa kommer det mer. On the house.

Schukran for now...