Reiselogg 2

Ja, tiden flyr naar man er paa ferie. Det er saa utrolig mange ting aa berette om siden sist. Vi trivdes utrolig godt i Kho Takiap saa vi ble der i 4 dager, Baan (betyr hjem paa thai) Thai Resort var helt fantastisk, selv om det desverre skulle legges ned kun faa uker senere. Stedet skulle privatiseres til leiligheter som skulle selges. Vi ble spesielt venner med Noot, en liten staffmember paa stedet som ble vaar private taxisjaafor. Han guidet oss, og da vi traff han igjen paa nattmarkedet i Hua Hin, og han hjalp oss med prutingen ble vi spesielt close. Artig episode naar jeg og mari skulle forsoke oss med en litt for lav pris paa to shortser vi skulle kjope. Mannen i butikken ble kjempe sur og kastet shortsene tilbake der hvor vi fant de. Stakkars Noot, han var saa solly og sa at han i butikken var no good, stupid og i det hele tatt. De to neste kveldene ble vi sittende oppe over en Chang (pilsmerke). Skravlingen uteble vel, siden Noot ikke var sarlig stodig i engelsk, men han fikk forklart at han var 28 aar, at han hadde vart med aa legge inn elektristet paa stedet, at han eide en toyota corolla. Men vi smilte mye, og det var koselig lell. Kvelden etter var Noot's day off, men i stedet ble vi sittende over en Chang sammen med den andre gutten som jobbet i resepsjonen. Han fortalte en ganske sterk historie om sitt liv. Han var like gammel som meg. Mukk levde som flyktning fra Burma. Da han var ferdig paa high school stakk han fra hjemlandet, hvor regime hersker fortsatt. Hvis man tenker seg om horer man jo aldri om Burma i Norske medier. Og Mukk var veldig opptatt av politikk, lurte paa om vi trodde USAs hjelp kunne vaere redningen. NOe jeg personlig har liten tro paa, men dersom verdens oyne kunne snus mot landet ville det antakelig hjelpe. Vi lovet Mukk aa fortelle hans historie, og Burmas historie videre. Fra munn til munn, fra mennesker til mennesker. det er kanskje veien og gaa. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg tror baade jeg og mari ble berort og gjorde oss mange tanker om vaare privelegier som er fodt i Norge, og som har en framtid lys som noen. Kommer tilbake til dette senere.

Uansett, neste morgen skulle vi ta buss fra Hua Hin og ned til Champong, omlag 4 timer. Med dostopp|lunsjstopp midt ute i ingensteder. Men god mat har de overalt, saa lenge man ikke stiller seg sporsmaal om hvordan oppvasken foregaar saa er alt ok. I Champong ble vi vennlig forvist av bussen. "thlee minites, wait, taxi - yes yes!!" Jeg blir litt stressa naar folk roper til meg, men vi kom oss av, og opp paa et lasteplan, det er slik taxiene er heromkring. Og han kjorte i en rasende fart til kaia, hvor speedbaaatene skulle ligge og vente paa oss. Desverre hadde siste baat den dagen allerede gaat, sa vi maatte vaere over der en natt. Koselig sted, selv om vi var litt skuffa naar ting (igjen) ikke gikk helt etter planen. En liten bungalow ble vaart hjem den natta, med gekkoer i taket. Tidlig neste morgen ankom vi Koh Tao, fikk oss et rom via Buddha View Diving School paa J.P Resort. Oya var fullpakka av backpackere, og utover dagen stroommet det paa med flere, som ikke fikk noe rom. vi fikk ett av de siste ledige til nette 1500 baht, noe som er relativt dyrt, selv om luksus med air.con og fint bad ikke var aa forakte. Vi forbarmet oss over ei jente ved navn Veronicka fra Canada (laerer) som ikke fikk noe rom. Vi hadde nemlig tre senger paa vart rom, saa hun ble i hvertfall veldig lykkelig for det. Mike og Sascha som var hennes folgesvenner maatte noye seg med aa sove paa stranda for 30 baht inkl. dusj og utsikt over soloppgangen. Mike var ikke saerlig happy da vi motte han morgenen etter paa, helt oppspist av mygg.

Saa meldte vi oss paa dykkekurs, og Mari er naa den fodte havfrue, og stolte innehaver av dykkelappen. For mitt vedkommende fikk jeg problemer med aa utligne trykket i orene, noe som resulterte i at jeg ikke klarte aa komme ned paa 18 m dyp den siste dagen, og dermed er uten dykkelapp forelopig, til gjengjeld har jeg en liten orebetennelse som jeg har vaert hos en nurse og faat draaper for. Det gaar bedre naa, men jeg har fortsatt litt dotter og vondt i hodet. Mari har faatt litt turistmage, og i gaar maatte jeg tilbake til samme nurse for aa faa krampelindrende og noe som skulle faa mari til aa "go toilet in morning". Og det har saa langt godt greit.

I gaar gikk vi ogsaa en lang tur til Freedom Beach, noe som maa vaere et lite paradis paa jord. Naar de i tillegg har en reaggeebar der, saa maa jeg bare smile og smile og smile.

I dag har vi leid oss firhjuling. OH MAN, THAT IS FUN!!....herregud som jeg koste meg, tok en lang tur innover oyas E6 (man kan knapt kalle det en krottersti). Det var uansett en real opptur etter at jeg de siste dagene hart vaert litt down fordi jeg ikke klarte aa ta dykkelappen. Vi dro forst oppover til Sairee Village, til enden av veien (den er ikke veldig lang) og kom til et meditasjons-kom-i-kontakt-med-din-indre-gudinne type sted. Vi gikk av doningen der, og gjorde ett lett forsok paa aa utforske stien nedover aassiden, men etter at mari hadde sett turens hittil storste edderkopp, snudde vi paa haelen og kom oss lynkjapt tilbake til kjoretoyet vaart. Hvorpaa Dagens Mari lod som folger: "AE skjon itj ae, koss det gaar ann aa mediter nedi her!!!???" Vi dro ned til Tanote Bay. En liten privat jungeltracking-tur. Jungelstemning, sommerfugl-fotografering og utfordrende terreng gjorde turen helt super. Til slutt avsluttet vi med pizza paa en italiensk restaurant, shoppet litt og har spist kake og fruktshake. Hurra en flott siste dag paa Skilpaddeoya (tao betyr skilpadde), for i morgen drar vi videre for en natt paa Koh Samui, og derfra videre til Krabi. Vi krysse fingra for godt vaer og lite vind, for monsunen har de siste dagene gjort seg gjeldende her paa Koh Tao med stor sjoo, mye vind, regnbyger om natten/morgenen og enkelte tordenbyger (i natt vaknet mari av at det var utrolig varmt. Air.con var slaatt av, og strommen var borte. Men den kom heldigvis raskt tilbake. Vi har forressten ogsaa byttet rom i dag, fra luksus 1500baht-rom til 700baht-rom, (som ved forste oyekast saa AKKURAT like fint ut) men med vifte og no-european-flushing toilet (vi flusher manuelt naa), uten handklear, sengetoy, saape, dopapir.

Ja ja. Vi har det bra. Jeg har manuelt flusha ned bare En tusenbein paa rommet og naa er det snart sengetid.