Undertegnede sitter på togstasjonen ved arbeidsstedet, fordypet i en Kjærstad-roman. Iransk gutt, som jeg aldri har sett før, stikker noe mellom boka og nesetippen min.

- Vil du ha en sånn?

- Ja? Takk. Hva er det for noe?

- Det er en slags...Det er bare...

- Godteri?

- Nei, det er...

- Er det en slags kake?

-Ja. Jeg ville gi deg den fordi du...Jeg vet hvem du er. Du er sliten og lærer. Du er læreren til X.

- Det er helt riktig. Tusen takk.

Jeg velger å fullstendig overse det faktum at jeg muligens så sliten ut. Jeg vil utelukkende fokusere på at dette er forskudd på den lønnen jeg er lovet utbetalt, etter utført oppdrag..., nærmere bestemt i himmelen. Jeg gleder meg skikkelig. For denne lille gesten gjorde min dag. For sure.

På tide å ta seg sammen - men er det nødvendig?

Jeg har lagt merke til hvor flinke man er med små barn, som skal begynne på noe nytt og sånn. "De er i innkjøring". Da får de være 20 minutter i barnehagen eller noe sånn, og så er det plopp ut igjen. Det hadde vært noe for meg. Yrkeslivet - 20 minutter tilbake på jobb, og DER var tiden ute. Så kan man gå hjem igjen.

Korrekt kasseetikette

Jeg har ikke for vane å legge meg oppi hvordan andre mennesker opptrer i det offentlige rom, men av og til kjenner jeg at forventer en viss standard. Middels standard bør det være, når man er på butikker som selger mat. Svarene skal komme i denne rekkefølgen, og være så kontante som dette: "ja", "nei", "værsågod", "takk". Altså; spørsmålene er: "vil du ha pose?" - Ja. Ja på spørsmålet om pose, "nei" på kvittering. Du trenger ikke kvittering vøttø. Værsågod, - pengene. Enten så har du pengene på rede hånd, eller så har du allerede satt bankkortet i automaten, i riktig ende, med chip'n på riktig sted. Noen er oppsatt med mynter, og har bestemt seg for at i dag skal jeg tømme myntboksen min, så jeg kan putte en og en mynt på apparatet. Hvorfor de har installert slike apparater? For å irritere. Og har man glemt noe? Ja, værsåsnill - gå i en annen forretning.

IT'S NOT ON THE TEST

WHAT TEACHERS MAKE?

Høyre om!

Hvis vi skal være rike i fremtiden, så mååå vi score høyt på PISA. Det er må være noe slikt som summer som et skrekkscenario i hodene på høyre-siden. Når oljen tar slutt må Norge kunne være konkurransedyktige på kunnskap: humankapital. Litt forenklet er jeg mest redd for at vi ender opp med veldig godt utdannede og kompetente ledere, som først og fremst rekrutteres fra de høyere sosiale lag, som dessverre må bruke all sin tid til å gjete saueflokken av skoletapere. Som stemmer FrP og vil seg selv nok. Vi vet at elevens hjemmebakgrunn har mye å si, men man kan ikke i samme åndedrag si at læreren er den viktigste faktoren for elevens resultater. Choose one! Enten så tror man på sosial utjevning og mobilitet, og gir lærerne muligheter til å forandre modelleireklumpene. Eller så sier man at dette er skrevet i stein, og at de rike blir rikere, og de smarte smartere, og det er lite som kan gjøres med det. Tiltakene Høyre foreslår vil forfordele de beste lærerne til de elevene som trenger det minst; Individuell lønnsfastsettelse, offentliggjøring av tester og frie skolevalg.

Det kommer til å være skrikende mangel på lærere i fremtiden. Konsekvensen er allerede nå at stort sett rubbel og bitt ansettes. Jeg er enig i at lærerens status må økes, og er i stor grad enig i at masterutdannede lærere er èn måte å gjøre det på. Men jeg tror faktisk at en lærer med 3 i matematikk kan bli en utmerket kunst&håndverk-lærer, eller naturfagslærer for den del. At lærerne bør rekrutteres blant de 25% beste elevene fra videregående skole høres lovende ut. Men det kommer ikke til å skje før lønna økes. Ingen er uenige i at en bedre lærerstand vil gi en bedre skole. Men incentivet måles i kroner og øre. Det burde jo kapitalistene være de første til å forstå.

Det er et paradoks at den resepten Høyre skriver ut; fabrikkskolen (med drilling av basiskunnskapene, nasjonale prøver, ledelsesfokus, og målstyring) til syvende og sist kan resultere i at det blir vanskeligere å rekruttere produktive fabrikkarbeidere: gagns mennesker, gode samfunnsborgere.