Hoppeloppeland

Mens andre bloggere (les: hendingar og rosa&trøffel) har fellesferie og vell så det, fortsetter jeg ufortrødent å rapportere fra regnværet. Værgudene jobber overtid. Noen har tatt feil av regndansen og soldansen. Jeg vet ikke. Noe er galt i hvertfall. Sommeren her føles tidvis som en eneste lang reklamepause.

En av de desidert mer gunstige sidene ved å komme fra gård er at uthus, loft, kjellere og stabbur er fylt til randen av ting og tang, møbler, kopper og kar, antikviteter og snurrepiperier. "Gammelt ræl" som urbane interiørentusiaster, aka byfolk, overbyr hverandre for å få kloa i. Bestemor er like himmelfallen hver gang jeg henviser til prislappen på et stort Norgesglass i Oslo. Så i tillegg til å ha vært på Ikea i dag og kjøpt en del nytt, har jeg vært på lokal skattejakt. Og den som leter skal som kjent finne:

Den gamle platesamlinga til fatter'n
En gammel flaske
Fillerye (som Omma (Oldemor) har vevd)
Frokostservise til seks
Middagsservise til fire etter Omma
To blikkbokser
6 kjøkkenstoler som skal få nytt liv i blank svartmaling
Salatbestikk

Og det beste av alt: It's free!

Naiv. Super.

En drittsekk, er og blir, en drittsekk. Svart eller kvit, kong salomo eller jørgen hattemaker. Og det finnes mange der ute, som sikkert vil ha det jeg har. Og det skjønner jeg godt. For jeg har mye som er bra, fint og flott. Lommetyver, ranere, doplangere, kriminelle, voldtektsmenn, bråkmakere. Husker noen som sa på en film en gang at det finnes bare en form for synd og det er stjeling. Kommer du for seint, stjeler du av min tid. Selger du meg dop, så stjeler du min framtid. Dreper du meg, stjeler du mitt liv. Lyver du for meg, stjeler du min rett til sannheten. Jeg liker ikke å bli lurt. Liker ikke å bli behandlet dårlig. Liker ikke å bli ranet, truet, eller føle meg redd. Opp gjennom tida har jeg mer enn en gang blitt beskyldt for å være i overkant naiv. Vokser det nok av meg, ser nok annerledes på livets realiteter når jeg har erfart dem i tur og orden. Naiv er gjerne ensbetydende med å være barnslig, enfoldig, troskyldig...og ja; lettlurt. Men la meg få be: Min naivitet skyldes ikke mangel på kunnskap eller erfaring. Men er en gjennomtenkt livsholdning. Det er ikke en lakmustest for min umodenhet. Naivitet er mitt privelegium - og kan bringe meg langt og forbi.

Å tenke store tanker. Tørre å være annerledes, ikke kvie seg for å være fremragende. Jeg etterlyser flere naive mennesker. Mennesker som viser tæl og tro for det gode. De kommer ikke i flokk, men oftest alene. Alle snakker om effektivitet. Hvordan samfunnet skal bli mer effektivt, mer riktig. "Det e'kke riktig" - sier folk. Men ingen snakker om hvordan man skal gjøre samfunnet til et koseligere sted. Ingen lager vafler og gjør sitt for at alle skal kose seg litt mer. "Det kan lett gå godt", sa en god venninne titt og ofte til meg. Spesielt i situasjoner hvor jeg var litt i overkant Ludvigsk og pessimistisk. Å møte folk med en grunnleggende, og ja - naiv tiltro til verden er befriende og enkelt. Min erfaring er at disse menneskene ofte er lite sjølhøytidelige og annerkjenner at en selv ikke er perfekt. Ytre staffasje og status er ikke det viktige. For over 600 år siden, i 1401, begynte de å bygge den mektige katedralen i Sevilla, Spania. I et dokument som gjengir vedtaket om å bygge katedralen, finner vi følgende ord: «La oss bygge en kirke her som er så stor at de som kommer etter oss, vil tenke at vi var gale som overhodet hadde drømt om den.» Når skal vi begynne å bygge et samfunn slik vi vil ha det - og ikke ut fra slik som det er?

Bli ikke lei av å bli lurt. Det er en liten pris å betale for å møte hverdagen og framtida med en naiv innstilling til morgendagens muligheter. Fool me ones - or twice - I don't care. Den dagen jeg skuler mistenksomt over skulderen, for å ikke bli lurt. Den dagen har jeg tapt, den dagen har jeg mistet min tro på et bedre samfunn. Og verden er med ett et mindre koseligere sted å leve.

Oshlo - fra den fagre sida

Våknet opp med bittersøtt rødvinshode i går. Men med frokost i magen og sol i tilværelsen var det bare en ting som føltes riktig: å komme seg ut, i Oslos frie natur. Så gikk turen opp mot Maridalen Skole på sykkel. Noen har nemlig fått det for seg at jeg burde jobbe der. Etter å ha sett plassen så kan jeg vel forsåvidt si meg enig i det. Langt vekk fra asfaltjungelen, 4-feltstrafikk, og Karl-Johan så ser det ut til at man kan trives. Derfra svingte vi synålsdekkene inn på grusveien, opp til Kari-toppen. Skogens blåe gull stod bungnende i lyngen, så det var bare å huke seg ned og høste fra hånd til munn. Å bare sykle, suse avgårde, la blikket gli, med vidvinkel og zoom, snuse inn blomsterenga i djupe sukk, blåklokkene som duver i dragsuget fra eikene. Landskapet løfter på å hatten og ønsker oss velkommen inn. Med hjerte i halsen kom jeg meg velberget fra nedkjøringen. Jeg blir nødt til resignere og si at jeg verken er like durkdreven og djerv som da a bæssmor og je var småjinter. Sladden sitt itte dær'n skar lengre. Vell nede stod en hund og ventet på frisk luft, og både jeg og Hun var sultne som små ulver. Sommerkotelettene fikk sin renesanse på en engangsgrill nedtil Sognsvann. I det tretoppene hadde klart å krafse til seg solskiva, var vi mette, glade, og fornøyde og tilfreds. Til alt overmål stod brått og plutselig en vakker skapning i vannet, for å "hæle" seg, og jeg lot meg ikke by opp til dans to ganger. Svingte meg med det såmmå. Så ble det badet til jeg var lett blålig og helnuppete. Forfrisket og salige kom vi tilbake til sivilisasjonen...Te og ost og kjeks. Resten skal småfuglene få kviskre om i sommernatta.

Sommertime blues

Skulle ønske jeg hadde inspirasjon til å skrive noe her. Men det har jeg ikke. Ikke så masse som har skjedd her - mest fordi jeg innimellom ikke har et liv. Hele juli har regnet bort - snart. Sender i den forbindelse nok et "heihei, og takk for sist" til de som klagde over varmen. Brunfargen falmer. Det er nok nå. De angrer, okå? Gi meg sola tilbake. Har ca en million ting å gjøre og det går skremmende fort mot slutten av min 9 uker lange ferie. Sjukt. Jeg er redd august blir apokalyptisk hektisk. Agurknytt:

-Jeg har blitt bileier.
-Jeg er venn med Else Kåss Furuseth på Facebook - OG hun er kommet ut av skapet. Føles riktig å ha en slik fantastisk dame på mitt lag.

Skal du få gratis av meg!

Blir så jævla sur òg vøttø...

FAEN!!

(Må ventilere en plass)