tirsdag, juli 28, 2009

Naiv. Super.

En drittsekk, er og blir, en drittsekk. Svart eller kvit, kong salomo eller jørgen hattemaker. Og det finnes mange der ute, som sikkert vil ha det jeg har. Og det skjønner jeg godt. For jeg har mye som er bra, fint og flott. Lommetyver, ranere, doplangere, kriminelle, voldtektsmenn, bråkmakere. Husker noen som sa på en film en gang at det finnes bare en form for synd og det er stjeling. Kommer du for seint, stjeler du av min tid. Selger du meg dop, så stjeler du min framtid. Dreper du meg, stjeler du mitt liv. Lyver du for meg, stjeler du min rett til sannheten. Jeg liker ikke å bli lurt. Liker ikke å bli behandlet dårlig. Liker ikke å bli ranet, truet, eller føle meg redd. Opp gjennom tida har jeg mer enn en gang blitt beskyldt for å være i overkant naiv. Vokser det nok av meg, ser nok annerledes på livets realiteter når jeg har erfart dem i tur og orden. Naiv er gjerne ensbetydende med å være barnslig, enfoldig, troskyldig...og ja; lettlurt. Men la meg få be: Min naivitet skyldes ikke mangel på kunnskap eller erfaring. Men er en gjennomtenkt livsholdning. Det er ikke en lakmustest for min umodenhet. Naivitet er mitt privelegium - og kan bringe meg langt og forbi.

Å tenke store tanker. Tørre å være annerledes, ikke kvie seg for å være fremragende. Jeg etterlyser flere naive mennesker. Mennesker som viser tæl og tro for det gode. De kommer ikke i flokk, men oftest alene. Alle snakker om effektivitet. Hvordan samfunnet skal bli mer effektivt, mer riktig. "Det e'kke riktig" - sier folk. Men ingen snakker om hvordan man skal gjøre samfunnet til et koseligere sted. Ingen lager vafler og gjør sitt for at alle skal kose seg litt mer. "Det kan lett gå godt", sa en god venninne titt og ofte til meg. Spesielt i situasjoner hvor jeg var litt i overkant Ludvigsk og pessimistisk. Å møte folk med en grunnleggende, og ja - naiv tiltro til verden er befriende og enkelt. Min erfaring er at disse menneskene ofte er lite sjølhøytidelige og annerkjenner at en selv ikke er perfekt. Ytre staffasje og status er ikke det viktige. For over 600 år siden, i 1401, begynte de å bygge den mektige katedralen i Sevilla, Spania. I et dokument som gjengir vedtaket om å bygge katedralen, finner vi følgende ord: «La oss bygge en kirke her som er så stor at de som kommer etter oss, vil tenke at vi var gale som overhodet hadde drømt om den.» Når skal vi begynne å bygge et samfunn slik vi vil ha det - og ikke ut fra slik som det er?

Bli ikke lei av å bli lurt. Det er en liten pris å betale for å møte hverdagen og framtida med en naiv innstilling til morgendagens muligheter. Fool me ones - or twice - I don't care. Den dagen jeg skuler mistenksomt over skulderen, for å ikke bli lurt. Den dagen har jeg tapt, den dagen har jeg mistet min tro på et bedre samfunn. Og verden er med ett et mindre koseligere sted å leve.


Ingen kommentarer: