Å tenke store tanker. Tørre å være annerledes, ikke kvie seg for å være fremragende. Jeg etterlyser flere naive mennesker. Mennesker som viser tæl og tro for det gode. De kommer ikke i flokk, men oftest alene. Alle snakker om effektivitet. Hvordan samfunnet skal bli mer effektivt, mer riktig. "Det e'kke riktig" - sier folk. Men ingen snakker om hvordan man skal gjøre samfunnet til et koseligere sted. Ingen lager vafler og gjør sitt for at alle skal kose seg litt mer. "Det kan lett gå godt", sa en god venninne titt og ofte til meg. Spesielt i situasjoner hvor jeg var litt i overkant Ludvigsk og pessimistisk. Å møte folk med en grunnleggende, og ja - naiv tiltro til verden er befriende og enkelt. Min erfaring er at disse menneskene ofte er lite sjølhøytidelige og annerkjenner at en selv ikke er perfekt. Ytre staffasje og status er ikke det viktige. For over 600 år siden, i 1401, begynte de å bygge den mektige katedralen i Sevilla, Spania. I et dokument som gjengir vedtaket om å bygge katedralen, finner vi følgende ord: «La oss bygge en kirke her som er så stor at de som kommer etter oss, vil tenke at vi var gale som overhodet hadde drømt om den.» Når skal vi begynne å bygge et samfunn slik vi vil ha det - og ikke ut fra slik som det er?
Bli ikke lei av å bli lurt. Det er en liten pris å betale for å møte hverdagen og framtida med en naiv innstilling til morgendagens muligheter. Fool me ones - or twice - I don't care. Den dagen jeg skuler mistenksomt over skulderen, for å ikke bli lurt. Den dagen har jeg tapt, den dagen har jeg mistet min tro på et bedre samfunn. Og verden er med ett et mindre koseligere sted å leve.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar