Livets viderverdigheter og vederstyggeligheter har je fønni i Prøysens materiale. Han er med. I medgang og motvind. En griskokktrøst for den som ittno fekk. Hans skråblikk og skeive kommentar til hverdagens agg og kjærlighetens vrangskap får meg til å trekke på skuldren og tenkje at det er godt å ha Prøysen når dæ blæs.
Når je har bydd fram hjertet mitt og fått nei, når hjerte har frøsi og vørti klaka. Og je har gått og tenkt og tenkt på åffer jinta har ti andre enn meg, så finns det trøst i at: Men er du litt halvrar og går att å hangle/ og fremdeles trur det er en sykkel du mangle/ så kan du få kjøpt en ta meg. Og når je har hatt kjærlighetssorg: je åt itte mat og vart tynn som en staka - Er kvinnfolk - kvinnfolk. Og tæk det som blenkje.
Andre gonger har det vøri hjertet mitt som har skofte. Jeg har også vært den som har narret. Jeg har møtt jinter som je sjøl var litt for god for. Det har vørti for stutt på jordet, på stigen der hu stod. Jeg har tenkt at det får vara, og lætt jinta fara. Det er så lite som skiller før stigen blir for stor. En tanke fin og drømmeblå - og derfor knuser andre under jønnbeslåtte sko. Jeg har satt meg på strå - og nå som det omtrent itte finns kvinnfolk mer å få. Bratt i nakken.
Og slit je som lærer og nesten synk i kne, og kjenner meg liten og betydningsløs i samfunnsmaskineriet, da tenkjer je at: Arbe skjemmer ingen. Nei, alt slags ærlig arbe er like fint og bra. Je syns ofte det blir for lite gjort, og at dagen blir for stutt. Da er det godt at je og får en dag i mårrå.
Og je har vørti forelske midt i hverdagen. Hu var så pen. Je sank i et hav og je steig mot en himmel. Og himmelen var skyfri og ren. Je stole på jinta som presten på blåna. Je bau fram et hjerte så hett som ei glo. Ingen lenker, bånd og tvang - berre kjærtegn. Man blir så glad når sola skinn att.
Og jeg har søtti kjærest på en stol, omkring meg har jeg hatt slekta tæl den jinta je har kjær. Og så sitt du der og klappe helt til katta viser klør Og den minste ungen seie "hu har æller klore før" Du får ta det som det kjem og seie morosamme ord for nå sitt du å er kjærest på en stol.
Å jinter, å jinter - å hjerte mitt for dekk. Livet er vel litt sånn: Kjøp en fiol - ellers får du en blåveis. Glem at det snødde på Kolsås i går. Og lær deg din smørgjøk - at nå er det vår. Allting uti livet går i ring. Og lykka kæin en itte ha i æll evinlighet. Men neggu om je græt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar