E: Vært på kino...
L: Åjaha, hvilken film så du?
E: Anne+Jørgen=Sant
L: (sukker i oppriktig misunnelse)...åå...den har jeg også lyst til å se.
E: Mm...Jeg så en dame som var ganske gammel, sammen med en jente på kanskje sånn....22, så du kan gå og se den.
L: Du mener det skulle gå greit?
E: Det var i hvertfall andre voksne der, som ikke hadde med seg barn. Du kan låne et barn, kanskje? Men ikke så små barn, for de skjønner ikke den.
L: Hvor gammel må man egentlig være for å skjønne seg på kjærester og sånn?
E: Det er jo AKKURAT dèt som er temaaa i filmen! (ser på meg med litt oppgitt mine, som om jeg ikke har lest boken sånn ca 8 ganger). Jeg tror man må være litt eldre enn oss. Vi kan ikke bli forelsket på ordentlig. Ennå...
Det ringer. Og jeg tenker 1.) Bare vent, før du vet ordet av det så er du kaospilot i en tilværelse hvor du faller inn og ut av kjærlighet, opptil flere ganger for dagen. Ihvertfall ukentlig. Og 2.) Blir du forelsket har jeg ingen råd å gi deg.
To timer seinere: Jeg er i godt driv foran tavla, idet jeg får øye på noe lite, og flyvende, og hvitt - i sideradaren. Det lander like foran skoen min. Jeg bøyer meg ned, kattemykt og umerkelig raskt, midt i en setning. Sender et lite "kvitøye" til forsendelsens syndere. Må smile, da jeg noen minutter senere, i en kort kunstpause, rekker å lese: "SKAL VI BLI <3>
3 kommentarer:
Haha! Ser man det ;)
Beslagla oppfølgingslappen i dag: "Okei <3". Men har tatt en prat nå altså, om at det er koselig med kjæresterier - men lappeskriving? Dèt vil jeg ha meg frabedt ;)
Dom får spørja næn bak gymsal dom, som ælle ændre ;)
Legg inn en kommentar