"Best underveis"

Jeg pendler. Og trives med det. Jeg tilbringer omtrent en time hver dag, på vei til eller fra jobb. Omlag 50 minutter av denne timen er jeg reisende med NSB og Jernbaneverket. Det går stort sett fint, men jeg innser nå, i takt med kulderekordene, at det kan by på noen utfordringer.

For ikke lenge siden hadde jeg klassen med på tur. Ute var det 17 speik, og toget videre fra Oslo S var, om ikke selvfølgelig, så iallefall innstilt. Vi fikk beskjed om å henvende oss i en brakkeanordning ved spor 9. Der var det dessverre lite å hente. Venting uten informasjon om hva som skjer er en påkjenning for voksne, men gudhjelpemeg, forsøk deg med 9-åringer som venter i 17 blå, uten å vite hva som skjer...og hvorfor i all verden kan ikke lærer'n gi noe svar??? *hold kjeft unger, SÅNN er det å ta tog i Oslo om vinter'n*. Som en tåkelur i kuldedisen lød det kjærkomment over høytaleranlegget: nytt tog var satt opp på spor 11. Etter å ha telt opp riktig antall toppluehoder først ved avgang plattform 9, deretter ved ankomst plattform 11, før NSB opplyser om at vi piskadeisen skal være plattform 12 om 3 minutter. Alle mann, alle! Check! Tuuut tuut! Toget går.

I går var jeg SÅ nær ved å rekke toget. Men nesten river ingen mann av hesten. Etter en halv, helkald, time kunne jeg imidlertid la meg underholde av et Hare Krishna-orkester i full vigør - og det hele veien hjem. I tillegg fikk jeg sitte rett overfor den grinete lesba som belærte meg om idealisme, på doen på SO, fredag. Mandags-bonus.

I dag var toget innstilt på grunn av manglende togsett. Jeg ser for meg morgenmøtene i NSB og Jernbaneverket på denne måten:

-Ja, da skulle alt ligge til rette for normal trafikkavvikling. Er det noen som mangler noe?

-Ja, jeg mangler et togsett?

-Et togsett? Ja har du leita godt?

-Ja, jeg var nede ved sporet, og det var ikke der.

- Ja, men kjære - hvor hadde du det sist da?

Er det mulig å miste et togsett?

Allikevel synes jeg NSB får ufortjent mye kjeft. Jada, det er irriterende med innstilte, forsinkede, manglende togsett. I en årrekke var NSBs slagord "Det kommer alltid et tog". Det er jo, i vinterhalvåret, en sannhet med modifikasjoner. Men før dèt promoterte NSB seg med "Best underveis". Og der synes jeg de innfrir. I forrige uke kunne jeg lytte til en svært høylydt telefonsamtale, hvor skolen hadde fått slettet medpassasjerens eksamensoppgave. Dette ha vært et unikt tilfelle, og "HVORFOR i h¤%&#€ skjer dette akkurat MEG HVER GANG?". I dag var det ei som valgte å transportere et helt juletre, med lys, fot og hele stasen på, med toget. I går Hare Krishna, i dag juletre. Ikke en kjedelig dag.