Carol

Det er så etterlengtet å se en film med to sterke kvinnelige hovedroller, - og uten offerroller, som tematiserer min kjærlighet, uten å gå opp i problematisering av legning. Foruten at filmen er en estetisk drøm, og at ryggen til Cate Blanchett er til å dø for, så slår det meg hvor mange gutt-møter-pike-filmer jeg har sett og hvor henrykt jeg blir når jeg ser noe som speiler mine møter, - med kvinner. Gutt-møter-pike-filmene tematiserer også kjærlighet, - den intense spenningen i en forelskelse, og fortapelsen ved å ikke få den man elsker. Alt er gjenkjennelig og universelt, men allikevel. Hvor uransakelig den mellommenneskelige tiltrekningen er. 

Å bære kjærlighet som var unevnelig i offentlighet, ikke kunne vises på et lerret, ikke ha språk. Jeg skulle ønske at jeg så historier hvor kjærligheten ble båret kompromissløst og med stolthet, som i Carol, oftere. Det er nådeløst og det er vakkert. Og jeg er fryktelig betatt av Cate Blanchett.