Du finner dem mange steder. Og i dag kom jeg over ei på trikk 11 fra Birkelunden. Ei dame, pent antrukket, - det er de ofte. Ulastelig antrukket. Her skal intet kunne kritiseres.
Dette var ei sånn ei. Litt pregløs selv, men bare fordi hun da kan ha alt sitt på det tørre. Hun lener seg fortrolig inn mot venninnen som sitter rett overfor henne i trikken. Og med hviskende stemme meddeler hun smålige betraktninger om felles bekjente. Med misbilligende mine og karikert mimikk. I klam intimitet skapes denne fortroligheten som er så eksklusivt ekskluderende. Av dette som tilsynelatende kan høres velmenende ut, spinnes et søtt vev av selvgodhet og fremhevelse av egen moralske overlegenhet. Om man skreller hovmodighetens lagdelte tåkespinn, som en løk, vil man til slutt finne en kjerne av, ikke bitterhet, men beskhet som bare et bittelite menneske kan inneha. Det kan minne om fromhet, men er umiskjennelig bare selvforakt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar