Der ventet ventinga. Vi satte oss paa apollo sin restaurant, som seg hor og bor naar man er charterturist. Der jobbet tilfeldigvis grekernes svar paa han lille kelner'n i hotell i saerklasse, og han like Mari godt, og det gjorde det litt lettere aa fordoye at vi opptok et bord for fire, paa den beste plassen i sola, ut mot gata, i over 4 timer, uten at vi egentlig kjopte saa himla mye. Billettkontoret til fergene og de flygende kattene (en spesiel type hurtigbaater de har her) laa like ved. Saa hver halve time, saann omtrent lop Mari for aa sjekke om siesta'n var over og billettene var til salgs. Siesta'n var over paa et tidspunkt, men da var ikke billettmannen for baatene til Kreta tilstede. Han kom senere. Senere er ganske relativt, som tid generelt for ovrig. Men heldigvis hadde Mari kommet paa godfot med nok en greker. Gud, saa mye enklere ting er naar man har med seg ei blondine sor for kobenhavn. Og han kunne fortelle oss at vi in a hurry maatte kjope billettene litt lengre bort. Saa gikk den flygende katten endelig, etter 5 og en halv time med venting.
Den turen, som tok 2 timer ca, brukte vi paa en liten powernap, for vi igjen maatte vaere parat til aa kaste oss av de flygende kattene, for aa rekke en buss som skulle gaa ett kvarter etter ankomst Heraklion. Med litt hjelp av to yngre amerikanerinner i hatt var saken biff. Vi satt paa buss. Og oppover og innover fjellet bar det. Naa var det morkt. Og vi visste ikke riktig helt noyaktig hvor vi skulle av. Damen i nabosetet visste raad og vi ble hivd av paa motorveien, paa rett sted. Herfra var planen aa slentre bort til hotellet hvor Kirsti, ei venninne av Mari, med familie, holdt hus. Sjarmetappe etter naermere 18 timer paa reisefot. Lidl var skiltet vi skulle gaa etter. Det stod lidl paa et lite skilt med pil inn i ett skogholt. At lidl neppe laa i ett skogholt slo oss ikke. Saa vi krysset veien og inn i skogholtet. Inni skogholtet laa det et plastror. Hvorpaa Mari utbryter: "uaaeeh...slange!!" feil ord til feil tid. Men faren ble avblast da jeg skjonte at det dreide seg om et plastror. For aa gjore en lang historie litt kortere: vi fant frem. Gaarsdagen stod i avslappningens tegn. Startskuddet for bruningskonkurransen har for lengst gaatt, og jeg leder saa lenge det er kveld. Men i morket er vel alle katter graa eller noe saant. I dag dro vi inn til Rethymnon. 6 km lengre vest paa oya. Der har vi ligget og duppet i vannkanten og paa solsengene.
2 kommentarer:
Godt å høyre dokke e vel framme!Kan rapportere om strålandes ver og sydenfeeling i Trondheim me, men flygande katta e det generelt lite ta. Konklusjonen blir dermed at dokke he det best. God tur vidare!
Æ like dein grand prix inspirerte innlæggs titteln!! :)
Legg inn en kommentar