det er fantastisk hvordan jeg kan sose bort timesvis på matlaging, internett, klesvask, særiøs romrengjøring, dagligvarehandling, sosialt samvær, sortering av notater. Jeg trasker rundt og får minimalt ut av dagene, men hele tiden med en overhengende følelse av at jeg burde vært utrolig stressa og sittet og multinotert side opp og side ned fra pensum. Den gamle, og langt mer strukturerte Christine ville hyperventilert dersom en dag hadde gått til spille. Kanskje har tiden bare lært meg at man kan slippe unna med gode karakterer og minimalt med lesing, at man ikke får som fortjent, men litt mer enn fortjent. Det er forøvrig ikke sikkert at er tilfelle med de hittil avlagte eksamner, men dog.
Og midt oppe i alt får jeg et slikt øyeblikk av klarhet hvor jeg innser at livet mitt er ganske likt slik jeg drømte om det. Jeg hadde ingen forhåpninger om en velinnredet leilighet i alt for ung alder. Jeg har aldri hatt noen illusjoner om at man kan kjøpe de møblene man vil når man blir 20, ergo har jeg ikke trengt å resignere på det punktet når jeg har sittet i en rød hyttesofa med jensrumpe-sittegrop, eller en urstygg beige sak og vært utrolig lykkelig sammen med mine samboere. Det er deilig å ha sine voksenreferanser fra friends.
Solen skinner, og dersom jeg dør i morgen ville jeg ikke angre det spøtt på at jeg tilbrakte dagen på et pledd i møllenbergparken, fremfor å henge over Elevens verden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar