Tanker om bortskjemt rikdom og fritid

Hva er det egentlig å være bortskjemt? Er man bortskjemt om man får alt man peker på, altså ting, i første omgang. Er man bortskjemt hvis man alltid får viljen sin, da også i saker, diskusjoner etc. i tillegg til ting. Er man bortskjemt dersom man har rævva full av penger? Eller er man bortskjemt fordi man har fri hver søndag, hver jul og hver påske? Det handler jo om å sette pris på det man har og får. De gaver man mottar. Det er jo det at man må verdsette. Men er jeg bortskjemt fordi jeg har mat på bordet hver eneste dag? I så fall er vel de fleste i Norge rimelig spoiled. Jeg verdsetter fritid. Jeg verdsetter å ha tid. Tid til å gjøre akkurat hva jeg selv har lyst til. I tidens løp har jeg dessverre innsett at for å kunne ha frihet til å gjøre noe ut av fritiden min så må jeg ha penger. Og penger må man jobbe for. Og jobb spiser fritid. En sørgelig ring av konsekvenser. Men dog. Jeg mener til og med at ved yrket jeg har valgt så er det en viktig, vesentlig poeng at vi har fri hver helg, alle helligdager og høytider, samt en deilig sommerferie. Det gir meg masse tid til å ha fritid. Jejeje ”en skulle vøri lærer om sammarn og bjønn hæl bonde om vinter’n.” HA HA HA. News flash: bønder jobber rævva av seg vinter som sommer. Kua må ha mat om det er 1.juledag eller om kongen skulle komme på besøk. Sånn er det bare. Men det var en digresjon. Pappa sier dessuten at alt som ikke er gøy styrker karakteren. Så hvis man er bortskjemt, så har man kanskje ikke den helt store karakteren. Det kan jo være en trøst til alle som føler seg underpriviligert på goder her i verden. Selv om jeg mistenker at det egentlig ikke er sånn det hele henger sammen. Men man skal som kjent ikke ta livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, som Ibsen sa. Men en ting er i hvert fall skråsikkert. Ikke kall meg bortskjemt. Jeg er født på livets solside. Men ikke alt som har kommet gratis for det om. Og hvis jeg fikk valget mellom penger og fritid, ville jeg heller vært fattig og fri enn rik og ufri.