GLEDELIG JUL

Nei, det skal ikke stort mere til enn det;
juletre og julefred...

Chili

Når jeg har skjært chili så husker jeg alltid at jeg ikke skal klø meg i øynene, men under nesa, se det lærer jeg visst aldri.

Deilig er jorden

Det er mange sanger nå i juletiden som knytter seg til det kristne julebudskapet. Ikke så rart kanskje. Har vært mye vikar nå før jul og det fortoner seg som verdens koseligste jobb. Adventsstund, disneyfilmer, juleverksted, med glitter over h e l e klasserommet og barnekor. Det er ikke mange som får betalt for å ha det så gøy på jobb. Jeg er jammen meg kjempeheldig som får ta del i ungenes forventninger og gleder knyttet til julen tenker jeg da. Man får for eksempel spørsmål om "hvis main søle my glitter, kain main få glittersmitte da?" - og "koss e det egentlig?" Og man er litt i overkant skummel når jeg spør om de som skal feire jul andre steder enn hjemme, har husket å si ifra til nissen om at man har en annen adresse akkurat den kvelden. Alle får en bekymret mine over ansiktet - og jeg må bare forsikre om at nissen ser og vet alt og at han helt sikkert finner frem til riktig pipe UANSETT. Jeg var så nær ved å få julestemning. Og klumpen i halsen var til å ta og føle på ved lyden av "det lyser i stille grender". Vakker sang.

Men når jeg litt seinere overhører to slitne damer på bussen, som usjenert dunster sprit, hvis stemmer høres ut som rustne spiker i en blikkboks - som ikke orker å skriver julekort påskrevet "god jul" - for det blir det itj læll. Da fremstår blant annet "deilig er jorden" som utopisk hykleri. Og julestemningen er resignerende langt unna.

Hjemmeeksamen - tverrsnitt

Har på følelsen at det endelige resultatet vil være et produkt av turkis og mørkeblått felt, merket "panikk" og "tidspress". Men dette er foreløpig bare en arbeidshypotese.

Når to pepperkakebakere baker pepperkakehus anno 2008

Å bake pepperkakehus har nok blitt vår første, og ikke minst, største tradisjon. Det gjøres hvert år. Event'n gikk av stabelen i går, hvilket betyr tjuvstart på jula. Men strengt tatt: lille 1.søndag i advent, som altså var en lørdag, den siste i november, må kunne kvalifisere som advent, som betyr ventetid, og vi venter på jula, skal jeg si deg, helt siden snøen kom. Det er på sin plass å avansere litt, år for år. Så i år ble det utbygg i front og, hold dere fast; vindusglass av knuste drops. I år har vi gått tilbake til IKEA-deig, da jeg mistenker at fjorårets obs-deig må ta skylda for at taket etterhvert hadde en mer enn sjarmerende svai i konstruksjonen. Årets hus knaker av og til faretruende, men jeg tror nok det er bare til det får satt seg.



At Mari begynte å nippe litt vin FØR monteringen ble mottatt med skepsis, men hun stod løpet ut. Støtt som fjell.


Klar for montasje, med det livsfarlige limemiddelet karamellisert sukker.