FEEEERDIG på hundre språk!!!

Kan best beskrives med to ord: lykke og anti-klimaks. Et paradoks? ja, absolutt!

Nullte søndag i advent

Åkei, nå er jeg offisielt drittlei. Jeg er lei av Word, jeg er lei av å sjekke mail og blogg hvert andre minutt, jeg er lei av halvannen linjeavstand og grundige referanser. Jeg er lei av WTO, av OECD, av GATT, av MUL... i det hele tatt. Allikevel er det kun disse tankene som surrer rundt i hodet mitt. Altså, når jeg er på do liksom...hallo? I går natt til og med, etter 10 øl og en Irish Coffee on the rocks, da jeg skulle legge meg, hva er det som hjemsøker meg langt inne i rusens tåkeheimer; jo! et poeng om at dersom jeg omformulerer problemstillingen min og bruker vekst, istedet for utvikling da ville jeg få en bedre konklusjon. Det finnes ingen grenser. Hviledager er for guder.

Og i flere dager nå så har jeg pløyd stortingsmeldinger og høringsnotater og andre offentlige dokumenter for å finne ut hva som er Norges "sensitive produkter"...Etter det jeg kan skjønne; Norges best bevarte statshemmelighet. Ikke ETT sted står det uttalt svart på hvitt: "Melk er et av de produktene Norge ønsker å betegne som sensitivt." for eksempel. Man må derfor lese mellom linjene og tenke selv. Jeg sa aldri at jeg ville tenke selv! Møkkanovember.

Himmelens korrekturlakk...

Hvor fint er det ikke utenfor stuevinduet mitt akkurat nå? Samtidig med at en viss skrivesperre lettet, dalte snøen ned over Lade. Og det snør så tett så tett. Blokkene i nabolaget, og den jeg bor i forøvrig, dekkes av det hvite teppet, og gjør det som ellers er stygt og veldig blokkaktig, litt mer personlig og hjemmekoselig. Trærne henger også sammen på en litt annerledes måte. Borte er enkeltgrenene, og tilbake er et sammenvevd nett, hvor balansen ikke må forstyrres, for da deiser det en hvit ladning ned i noens nakke. Asfalten er litt mykere og jeg er litt blidere. Håper snøplogen aldri kommer. Jeg får nesten tårer i øyene her jeg sitter i skrivevake, med stearinlys, fyr på peisen, med ansiktet vendt mot ruta..Tekoppen har jeg på armlengdes avstand, og snusen, og ei halvspist skive med brunost. Føler meg som en av de gamle forfatterne, oppslukt av sitt verk, i vakre omgivelser.

Om det bare kunne bli en fordums jul i år...

Sneen daler lett og fin og strøk blidt mot ruten min,
i morges da jeg drømte på min pute.
Vi tok skjerf og votter på, hastet veldig med å gå
snart var det tusen barnespor der ute.

Og vi tenner våre lykter når det mørkner,
og når alle lyder pakkes inn i vatt.
Ja, vi tenner våre lykter når det mørkner.
Kanskje lyser de til kvelden si'r: "Go' natt!"

Først så trakk vi kjelken opp på en diger bakketopp
så suste vi avsted langt utpå jordet.
Og så bar det opp igjen, snart var vi på topp igjen.
Så lo vi mens vi akte, små og store.

Og vi tenner våre lykter når det mørkner,
og når alle lyder pakkes inn i vatt.
Ja, vi tenner våre lykter når det mørkner.
Kanskje lyser de til kvelden si'r: "Go' natt!"

Vi har bygget oss et slott som vi syns ble stort og flott
med prinser og med snedronning så vakker.
Vinterdagen tar farvel, vi må hjem nå er det kveld.
Vi ser på himlen at det lir og lakker.

Og vi tenner våre lykter når det mørkner,
og når alle lyder pakkes inn i vatt.
Ja, vi tenner våre lykter når det mørkner.
Kanskje lyser de til kvelden si'r: "Go' natt

Skriving, en kaffebønn om inspirasjon...

Den som sier at skriving ikke er jobb kan helle karsk i øyekroken og knaske litt rottegift. Jeg går nå midt i min 3 uke med fagtekstskriving. Skriving er jobb. Særlig når man skriver om store verdensproblemer som: er norsk landbruksproteksjonisme til hinder for vekst i utviklingsland - med fokus på Norges agenda i Doha-runden i WTO. Særlig vanskelig er det når hjernecellene mine ser ut til å ha begått kollektivt selvmord etter 4930 ord. Så i dag har jeg bare sittet og stirret på kaffekoppen mens kaddetrakteren putrer og går, og jeg har snust overdrevet mye.

Jeg er inne i en særdeles kritisk fase av teksten: drøfting og konklusjon. Jeg skal ta et eksempel på hvorfor jeg mener at norsk landbruksproteksjonisme er usolidarisk:

Sukker er et produkt som ikke produseres i Norge. I Mosambik har sukkerindustrien derimot et enormt potensiale til å generere store inntekter og verdier i form avarbeidsplasser. Det samme er tilfellet i nabolandene Zambia og Malawi. Allikevel importerer Norge sitt sukker fra Danmark. Den danske sukkerprodusenten Danisco produserer 1,2 millioner tonn sukker årlig. Dette er ti prosent mer enn deres kvote på EUs indre marked. For den kvoten de kan selge i EU, får de en garantert minstepris på 632 Euro per tonn. Resten av produksjonen er ren overskuddsproduksjon, som Dansico ikke kan selge innad i EU. På verdensmarkedet dumpes det til en firedel av produksjonsprisen. Konsekvensen av denne dumpingen er at verdensmarkedsprisen på sukker er unaturlig lav. Både Zambia, Mosambik og Malawi er blant de såkalte MUL-landene, og har derfor svært gode handelsbetingelser med både Norge og EU. De møter ingen tollbarrierer (har såkalt null-toll) på varer de ønsker å selge. MUL-landene klarer i liten grad å nyttiggjøre seg av disse handelspreferansene pga. manglende infrastruktur og kompetanse (Brunstad & Gaasland 2007). Og dersom de skulle lykkes å få til eksport med sukker, er det mulig for Norge å stanse importen på tre dagers varsel, hvis markedsbalansen vurderes å være i fare, noe som gjør det svært risikabelt for utviklingslandene å satse på eksport til Norge. Mosambiks komparative fortrinn smuldrer også hen dersom man ser på EUs sukkersubsidier i tillegg. Det gjør det mulig for Danisco å produsere, pakke, frakte og levere varene til en pris som er høyere enn de kostnadene man har i Mosambik bare for å produsere sukkeret. Poenget er ikke Norges egne tollbarrierer, men Norges samarbeid med EU i WTO om å beholde eksportsubsidier er indirekte et hinder for utviklingslandene som følge av at Norge ikke er sin rolle som mellomledd bevisst.

Er ikke dette usolidarisk? Jo. Men kan jeg konkludere med noe så følelsesladd og subjektivt? Nei. Å kjære, er det noen som har svar?

Hunter Hayes brings sunshine to an otherwise cloudy morning...

http://www.youtube.com/watch?v=LQPEsa5e7K0