Til fjells, fjols.

Vil gjerne ønske susie Q med samboer velkommen til bloggeverden. Om 2 dager bærs det ut i villmarken. Nye sosialantropologiske studier om arten homo beatus sapiens. Håper på godvær og blåvær, men foreløpig ser det ut som om vi kommer til å kjempe mer mot væten enn mot kulden. Det kan synes som galskap å utsette seg for dette frivillig. Og jeg skal ikke legge skjul på at jeg hater å fryse. Og hva annet har egentlig fjellet å tilby på denne tida en frost og fordervelse? Man er da vitterlig ganske usårlig når man mestrer kunsten å holde varmen i kulda? Hva er det ved en gold, kald fjelltopp som fremkaller slike store følelser av storhet og sjelefred? En vinternatt under stjernene, selv noen minutter under stjernehimmelen burde være livspensum. Denne sammensatte følelsen av storhet og evighet, og tilhørighet, men også egen forgjengelighet. Det er kraftig medisin mot en hver hang til å tro at verdens sentrum er ens egen navle. Det oppfyller ønsket om noe ukjent i livets likning. At det finnes noe stort og evig som kontrast til livets mange små og forgjengelige trivialiteter. Beatus? Niks. Bare vidåpen.

Dagens soundtrack: Paul Simon: Fifty ways to leave your lover. Slip out the back, jack...and get yourself free.

M for Mat

God Søndag! Sulten? Når man står der foran kjøleskapet, og skal til å gå i McGyver/blandingsmatfella (”Alt er godt”, og ikke minst “Alt er godt sammen”), kan det være godt å ha noen oppskrifter å ty til. Digg å røske opp i pastagrunnmuren i kostholdet.
Here goes!

Pita-pizza: Man tar et pitabrød og en boks hermetisk pizzafyll. Ikke vær skeptisk til hermetisk pizzafyll, det er godt OG veldig 09. Og ost. Smører på pizzafyllet, legg på ønsket lag med ost og voila! You've got yourself a Pizza. Må varmen først da...

Obamasalat: Dette er en tunfisksalat, jeg siterer kokken: “For alle mennesker som allerede har tatt et skritt inn fremtiden”, “det er en fet krysskulturell referanse” og “den er flow- inspirert, dette handler ikke om politikk”. Ta: 1 boks tunfisk i vann, 1/2 paprika, sjalottløk, majones, dijon-sennep, rømme/creme fraiche, salt og pepper. Rista brød ved siden av. Retro.

Stekte poteter: Poteter kuttet i båter, dryss på rosmarin, grovkornet salt, og litt pepper. Server med en klatt rømme til. Hadde du egentlig bare tenkt å koke poteter. Disse potetene slår alle støvleskaft.

OBS! Om du vil virke som Jesus innenfor matveien, kan du bare legge til navnet ditt foran matretten. Da virker det nærmest som om du har funnet opp konseptet M-A-T. Setningen “Kan jeg friste med litt Christine-smørbrød?” oser av troverdighet. Forsyn deg!

I dag baker jeg brød og kaker. Og jeg er så sulten!

Det er mange gode grunner til ikke å ta den store kjærlighetsdagen så alvorlig. Jeg lover deg gull og grønne klær, jeg skal være her. Valentines day er på mange måter voldtatt av de kommersielle kreftene.

http://link.brightcove.com/services/link/bcpid376819422/bctid1240474343

Hvorfor elsker kristne Israel?

Midt oppe i det israelske valget, som mer eller mindre arter seg som en starswars kamp, mellom de onde og ikke fult så onde, tenkte jeg å klargjøre en ting angående jødene og kristne. For hva er egentlig greia med at kristne så velvillig støtter og finansierer jødenes krig mot Palestina, jødene, som jo angivelig drepte Jesus?

Det finnes bibeltro nordmenn som drar til Israel for å plante vinranker der Bibelen angir at det en gang var vinranker. De støtter ulovlige bosettere fordi de ikke kan bli frelst før Israel har samme grenser som på Kong Davids tid. Noen melder seg til tjeneste i det israelske forsvaret, andre gir store deler av lønna si for å hjelpe bosettere. Det mener Jesus bare kan komme tilbake om Israel blir slik det en gang var. For kristne fikk opprettelsen av Israel i 1948 særlig stor betydning. De mente dette var en oppfyllelse av profetiet i Bibelen om at jødene skal vende tilbake til Det hellige land. De kunne «bevise» at Bibelen hadde rett. De begynte å vente på Jesu gjenkomst.

Alle kristne mener at Bibelen har profetier som sier noe om framtida. Evangeliske kristne, representert av Pinsemenigheten og misjonsforbundet tror rundt halvparten av profetiene i Det gamle testamentet ble oppfylt da Jesus kom. Det som gjenstår av spådommer skal oppfylles i det de kaller endetiden, tiden da Jesus skal komme tilbake.

Støtten til Israel handler om egen frelse, ikke om jødenes ve og vel. Bibelen sier at Jesus vil komme tilbake når tempelet i Jerusalem, som ble revet i år 70 e.Kr, er gjenoppbygget. Klippemoskeen står her i dag. Jødene er Guds utvalgte folk, men i den overveiende sekulære staten Israel er ikke det et stor tema. Det er de bokstavtro kristne som er mest opptatt av denne gammeltestamentlige forestillingen. Det fører til en oppvurdering av alt som er israelsk og jødisk. Dette fører også til noen paradokser. At Israel for eksempel har en liberal homolovgivning, er problematisk. Men ifølge Bibelen oppfatter de bokstavtro at Israel må forsvares, uansett.De mener for eksempel at det ikke finnes kriminelle i Israel, de kriminelle er i tilfelle arabere. Det samme gjelder prostituerte. Et annet utstrakt syn er at det ikke finnes banneord på hebraisk.

Til tross for at jødene opphøyes, kommer de ifølge de evangeliske til å velge feil når den etterlengtede dommedag er her. Ifølge noen predikanters syn vil de fleste av dem dø i den store dommedagskrigen. Slik må det være, selv om alle kanskje ikke skulle ønske det, for Bibelen skal leses bokstavlig. Man må skille mellom den fantiske israelvennligheten og sympati med jødene.

Før staten Israel ble opprettet intervjuet Vårt Land en representant for Israelmisjonen. Vedkommende sa at Holocaust var Guds straffedom over jødene fordi de drepte Jesus. Et par år etter var tonen fullstendig forandret i de lavkirkelige miljøene i Norge. Pinsevenner og andre kristenorganisasjoner ble ekstremt Israel-vennlige.

Palestinerne kan imidlertid forsinke Jesu tilbakekomst. En rekke vrangforestillinger om folkegruppen er derfor utbredt blant dispensjonalister, som for eksempel kan påstå at palestinske barn oppdras for å være blink for israelske soldater for å nøre opp under Israel-hat.

De aller fleste kristne i verden er allikevel ikke dispensjonalister. Hva gjør andre kristne til Israelvenner?

Siv Jensen på Bibelmøte...

En umiddelbar sympati med det jødiske folk har vært ganske utbredt. Det handler om en mer allmenn følelse av at det som skjedde i 1948 kan ha å gjøre med ord i Det nye testamentet om en kollektiv omvendelse av Israels folk til å tro på Jesus, og da særlig kapittel 11 i Romerbrevet. Dessuten gjør andre faktorer seg gjeldende, og her kan man til en viss grad parallellføre de kristne i Norge og arbeiderbevegelsen. Det kulturelle fellesskapet mellom norsk lekmannskristendom og arbeiderbevegelsen har vært betydelig.

Hybel-debut

For første gang i mitt liv var jeg på hyblene på samfundet i går sammen med Sylfest Lomheim. Formen i dag er upåklagelig. Men så gjorde jeg ALT rett i går også da. Erstattet pils med vann i grevens tid, avsluttet med sesam-burger og 2L vann. She still knows how to have fun.

I dag har jeg ikke gjort en dritt fornuftig. Ja, sånn for å si det poetisk.