Guide til hverdagen

Fyll livet med positivt ladede ord, og du blir glad, samtidig som folk opplever deg som positiv.Du er fri og har plass til flere mennesker i livet ditt. Det går nok fort å skaffe påfyll av bakdeler som ikke er ulemper.

Smil. Smil. Smil.

Musikk er som opium for folket. Oppsøk god stemning eller det som får det til å rykke i dansefoten. Unngå bad trips og emo-helvete over lengre perioder.

Sist, men ikke minst: Spis godt, drikk godt, få folk til trives i ditt selskap. Massasje kan være nøkkelen til kortsiktig lykke. Lue skader ikke, det heller. Kroppslig velbehag smitter over på sjela.

Hverdagen kan overleves. Lett.

Pust, for nå gjelder det...

Herregud hvor flink du er med både armer og ben

Det er søren meg genialt hvordan du kombinerer dem

Herregud så flink du er til å dusje og kle på deg selv

Nå har du jaggu meg stått opp og er våken helt til det blir kveld

(…)

Herregud du er så flink til å være menneske og ikke dyr

Fy faen å flink du er tross alt og likevel

Etter alle disse år på jord så klarer du å ligne på deg selv…

I trondheim er alt som før. Jeg har en del ting som minner meg om at det som har vært har vært virkelig. Det er mye å gjøre. 1 time til å ordne middag, 2 til å trene, noen måneder på å skrive bachelor, eget anslag, litt for dårlig tid til pensum, og 1 til 2 år på å glemme alt det andre. Jeg veit hva som skal gjøres. Det er bare å begynne.

Sgt. Pepper's lonely hearts club

Livet slamrer med dørene og det føles ut som om jeg er nylig hjerteoperert. Hjerterdronninga er fjernet, men kroppen avviser ikke erstatningsdelen. Frihet. Ekspertene sier at rekonvalenstiden vil bli kortvarig og at jeg kommer til å klare meg fint. Det tror jeg på. Mandagsmorgenhimmelen er ikke blå, men den har solgløtt, selv om jeg fremdeles går i svart. Brent barn skyr ilden. Brant far skyter grillen. Brent Kjærlighet avler ikke mer. Faen. Man kan ikke slippe hvis man tror at man faller. Når man slutter å tro på noe så fint er det naturlig å bli lei seg.

Sjøl om ting kommer til å bli bedre enn det er nå, har vært i løpet av det siste året, er i dag, vil det likevel fra nå være et lite sted bare for meg. Det er ikke så fint som det høres ut som. Jeg foretrakk å dele da jeg kunne velge.

Hvis det kommer tyver, må du ringe politiet. Hvis det kommer en tidevannsbølge, er det vel Heimevernet man burde ta kontakt med, er det ikke? Hvis du skjærer av deg fingeren, må du forte deg til legevakta.

Hvis du blir tørst, still deg et sted hvor bartenderen lett får øye på deg. Ved tappetårnet, for eksempel. Hvis du blir for full, ring en taxi. Hvis det kommer nedgangstider, kan du leve på staten ei stund. Hvis russerne kommer, ring til onkel Sam. Hvis dommedag kommer, vend deg mot himmelen og bli en angrende synder.

Men kommer kjærligheten, da er det ingenting som kan gjøres; hvis du forelsker deg, har jeg ingen råd å gi.

På den andre siden av byen har jeg nattpysjen på.

Oia Amigos!

Livstegn fra Brasil. Alt er meget godt - vi har det bra. Men internettet er svært dårlig utbygd her på strendene, så det får bli med dette så langt. Låner pc'n til to nordmenn over gata. Men så fort det lar seg gjøre så vil det komme fyldigere reiseskildringer. Men kort oppsummert; det er sol, det er 38 C på land, 32 i vann og hengekøya er i vater.

'appy new year miss sophie, me girl

1. nyttårsdag er sponset av Otrivin nesespray.......og!.........Kleenex.

I natt ramlet vi uforvarende inn i et nytt år. I går var det storslagen feiring med tapas og raketter og klemming av mer eller mindre fremmede mennesker. Nå gjennomleves medaljens bakside. Jeg er virkelig på mitt mest sjarmerende når jeg ligger under et svært pledd, med bustete hode og den klassiske kombinasjonen av sørlandschips og paracet innen rekkevidde. 2009 virker lovende så langt. Ute laver snøen ned i tjukke filler, og man mistenker hele høytiden for å være forskjøvet ei uke, da jula var grønn og nyttårsaften så inderlig hvit. Ai...jeg føler meg tygga på og spytta ut, at det skal bare 6 øl og 2 baileys til for å få meg til å knele ved porselensalteret, bekymrer meg en del, og vitner om at alderen er i ferd med å innhente leveren min. Jeg innser at 1.nyttårsdagsbakrus ikke er en veldig verdig start på den nye året, men at den er tradisjonen tro det kan ingen ta fra den. Egentlig har hodet så smått dreid seg mot turen som faktisk drar avgårde om bare ei snau uke. Mari har også begynt å trippe og jeg innser at det er mye som skal gjøres før avreise. Blant annet skal vi feire bursdagen til fruen. Dessuten er det pakkeprosessen:

M: Vi må finn ut koss vi ska gjør det med pakking og sånn - ka vi ska ha med. Æ må ha oversikt æ asså.
C: ja? Det har da pleid å løse seg...
M: Mamma og dæm har et eget rom som dæm bruke å lægg utover tingan og sånn...
C: Ja, mener du at vi skal bygge på da eller?
M: Det bli i aillfall liten plass her...
C: mhm...