Det er det alltid.

Kostbarofonen

Auh....Det regner! Det regner bikkjer og katter ute. Det AUSER ned. Og blåser en lett Gustav over Ladesletta. For en fortreffelig dag å ligge inne, tenne lys, drikke te og lese gamle Hamsun (les: pensum). Men akk for en bedriten dag å skulle hive seg på sykkelen og trå avgårde til enn jobb jeg ikke finnes det fnugg motivert for. Money talks! sier jeg, ganske enkelt. Lånekassa har jo fullstendig sviktet i år. Det har snart gått to uker siden studiestart og jeg har ikke sett snurten av noe gjeldsbrev. Min utømmelige kilde til studiefinansiering har gjort seg kostbar. Den eneste uopplysende informasjonen den klarer å hoste opp på "Kassafonen" er at "gjennomsnittlig behandlingstid for denne typen søknader er for tiden 8(!) uker." - dette er selvfølgelig totalt meningsløst å si. Det er bare å resignere og vente og lengte.

Bilferie - turist i eget land

Mat i fjeset - honning i øra

Punktum. Punktum. Komma. Strek, i går var hele Christines fjes dekket med en tynn blanding av yoghurt naturell og honning. Kjedsomhetens grenser ble opphevet – eller i hvert fall flyttet på. Jeg tenkte at jeg skulle kunne bruke all denne tida jeg plutselig hadde til rådighet til litt egenpleie. Etter å ha lest noen nettoppslag med tabloide overskrifter som ”10 tips for en stram stuss”, ”6 gode grunner til å drikke vann” etc. med under middels interesse, så kom jeg over ”ansiktsmasker fra kjøleskapet” – tja? Kunne det være noe? Det sies visst at de beste kroppspleiemidlene finner vi på kjøkkenet. Ok. Jeg gir det en sjanse. Reflekterte litt rundt hudtype og tenkte at ”blandet” – litt tørr rett under nesa, mens en noe fet T-sone, var min kategori. Så jeg pisket ivrig sammen 2ss yoghurt naturell og 2ss flytende honning. (Det er lov å notere).

Det ble en overraskende tynn blanding. Men det stod at røra gjerne måtte stå litt kaldt først – før påføring. Smikka bollen i kjølen. Etter 30min var den - like rennende gitt. Men jeg er ikke den som gir opp. Så jeg samlet håret i en strikk, la meg ned på et håndkle og helte suppa i ansiktet og maserte det som ikke rant forbi, inn i huden. Noe av det satt faktisk litt fast. Men så begynte det å renne noe voldsomt. Jeg hadde først forespeilet meg om lag 15 min i horisontalen. Men innså at om jeg varte en TV3reklamepause måtte jeg si meg fornøyd. For det rant inn i ørene. For dere som aldri har hatt honning og yoghurt i øra, vel - så er det omtrent som seig melk – vet hvordan det føles? Tenkte meg det. Jeg skyldte bønnhørlig med lunkent vann. Men fortsatt er det litt sånn seigt her og der. Men ganske mykt da. Huden føles mer energisk. Selv om jeg har en sterk mistanke om at hver ei pore er fylt med sukkermasse, så er jeg ikke det minste tvil om at dette er godt for noe. Hvis man bruker mikroskop, så kanskje huden min ser ut sånn som en bikube.

Oppsummert vil jeg anbefale en slik behandling – hvis du har litt tid til overs liksom. Og vil skjemme deg bort litt – fordi DU fortjener det.

Egentlig burde jeg skrive noe om den historien som jeg begynte på i forrige post. Det lå lenge an til å bli en gripende historie, om hvordan to lesbiske kvinner tok hånd om den lille, og mindre pene, måkeungen, i en isboks, helt til den fløy av sted som en vakker svane. Men slik ble det ikke. Jeg har vurdert å slette posten, og håpe på at bortsett fra den som valgte å legge inn en dyrlegeappell i kommentarfeltet, har lest innholdet – og på den måten slippe unna med det. For historien endte sørgelig. Den flyr nok nå over vår Herres evige blomsterenger. Jeg konstaterte etter hvert brekt nakke, eller i alle fall noe som gjorde at den lille ikke klarte å holde vekten av sitt eget hode. Muligens en slagskade, da den falt ned fra reiret. Gudene veit hvor høyt de bygger, disse måkene…antakelig på taket, bedre med ei måke på taket osv, og da har den lille falt minst 10 meter, deis i asfalten. Etter litt konsultering og frem og tilbake fant vi det best å la naturens orden gå sin gang. Nok sagt.

I dag skal jeg berike sinnet med utstillingen ”Mot naturens orden” – jada…den om homofile apekatter og delfiner med hang til pustehull-sex – så da skal jeg være både homopolitisk og litt sånn sær-kulturell – i og med at jeg skal besøke denne utstillingen aleine. Det blir helt nydelig. Og så slo det meg – at tenk om denne lille fuglen var en homofil liten fugl, og at denne burde ha fått vokse opp, og at man skulle røsket litt opp i denne naturens orden…Man kan jo se symbolsk på det. At homo representerer uorden, at hvis denne fuglen hadde beholdt livet hadde det vært litt kaos i kosmos…men så slo jeg tanken fra meg. Det blir for vanskelig. Den hadde ikke sjans. Skal du vokse opp og bli til noe her i verden – må du være steintøff. Kan godt være homo, men steintøff. Som granitt.

Hjelp - vi er blitt mødre...

Seint i går kveld, i det kjæresten skulle kjøre avgårde på jobb, oppdaget hun en fuglunge utenfor blokka vår. Den lå på ryggen og kavet og så ut til å ikke komme seg på føttene. Sporenstraks ringte kjæresten meg, som nettopp var kommet hjem fra jobb og hadde gått i gang med middag. Jeg gikk ut, med en plastpose på hånda, og vippet stakkaren på beina. Da begynte den resolutt å kave med vingene. Og pipe enda mer. Jeg hadde selvfølgelig ikke hjerte til å gjøre slutt på lidelsen, og selv om jeg gjentatte ganger sa til meg selv at dette er håpløst, naturens orden osv. tok jeg den med opp. Jeg la den forsiktig i en iseske, og forsøkte etter beste evne å innrede et hjem av avispapir. Den lille fuglen har grå føtter, grått nebb og er spettete brun og grå i fjøra. Vår innskytelse var at det var en måke, men klarte ikke helt å få det til å stemme med hekketida. Måkeungene vi har sett i området har jo allerede blitt store måker. Men jeg antar at det er en sjøfugl, og dermed en rovfugl - som spiser oppgulpet meitemark og insekter, ergo har jeg lite å bidra med på næringsfronten. Jeg bestemte meg for å se om den overlevde natta. Hvis den gjorde det, skulle jeg gjøre en mer helhjertet innsats, hvis ikke var det guds vilje. Nå har det imidlertid vist seg at denne lille fuglen er en fighter - og ligger nå og sover i det lille hjemmet sitt. Like levende som i går kveld. Hvis det er en måke har vi besluttet å sette den ut i skogen for å dø - som ekte stemødre som hater sine stebarn. For vi liker ikke måker og vil ikke ha flere. Men hvis det er en annen slags fugl - så blir vi pent nødt å gå inn i morsrollen med større tyngde. Jeg jobber med å finne et brukbart fugleatlas.