Cucumbers!

Etter å ha lest overskriften på dagens Dagbladet, og så den ruvende overskriften "Kan det bli værre nå?" så tenkte jeg at -å nei...dommedag. Ragnarok! HÆ? skal vi skytes alle sammen?? Vi blir nødt for å gnage av oss armene, eller spise snørr resten av vår eksistens. Men det er selvfølgelig været det er snakk om. Åja. Det har begynt å regne. Og jeg mener, de siste 5 årene har vel vist at det kan bli værre...vil antakelig fortsette å bli værre i ganske lang tid ennå. Men på siden hadde det sneket seg inn en et overdimesjonert bilde av modell og Top Model programleder Kathrine Sørland som hadde kommet med tidenes mest kontroversielle kommentar: "Bedre å være tjukk enn tjukk i hodet". Da jeg åpnet avisen så jeg at unge Sørland hadde presisert at det er "Bedre å værre LITT tjukk enn tjukk i hodet". Og det var jammen bra at hun la til LITT foran tjukk (om kroppen) for alle veit jo at det er bedre å være LITT dum en driiiit feit!!???

si ja!!!

regjeringen (hurra for de rød/grønne) har nettopp lagt frem et høringsnotat til en ny ekteskapslov, og i 2008 skal det stemmes. Det er ikke sikkert at loven vil få flertall. Jeg vil derfor oppfordre alle til å skrive under på en underskriftskampanje på www.sija.no, en liste som vil bli overlevert stortinget til støtte for kjærligheten, menneskerettighetene og felles ekteskapslov - SI JA!

7 grunner til å si ja:

1. de homofile vil det.
2. de lesbiske også.
3. det burde vært ett ord for alle som har kjæreste av samme kjønn.
3. dette var ikke en grunn.
3. men dette er en grunn: ekteskap og unger er så fint at flest mulig bør få nyte godt av det.
4. det finnes ingen grunn til å gjøre forskjell på folk. homofile og lesbiske er akkurat som alle andre, bortsett fra sexen. også har de bedre musikksmak. ihvertfall de homofile.
5. skal discoen bestå som kulturuttrykk, er det nødvendig at homofile får adoptere.
6. hvis det blir felles ekteskapslov slutter de å mase.
7. det ville irritere biskop kvarme noe så inni hampen.

Knut Nærum.

eksamensperioder er ikke som andre perioder

det er fantastisk hvordan jeg kan sose bort timesvis på matlaging, internett, klesvask, særiøs romrengjøring, dagligvarehandling, sosialt samvær, sortering av notater. Jeg trasker rundt og får minimalt ut av dagene, men hele tiden med en overhengende følelse av at jeg burde vært utrolig stressa og sittet og multinotert side opp og side ned fra pensum. Den gamle, og langt mer strukturerte Christine ville hyperventilert dersom en dag hadde gått til spille. Kanskje har tiden bare lært meg at man kan slippe unna med gode karakterer og minimalt med lesing, at man ikke får som fortjent, men litt mer enn fortjent. Det er forøvrig ikke sikkert at er tilfelle med de hittil avlagte eksamner, men dog.

Og midt oppe i alt får jeg et slikt øyeblikk av klarhet hvor jeg innser at livet mitt er ganske likt slik jeg drømte om det. Jeg hadde ingen forhåpninger om en velinnredet leilighet i alt for ung alder. Jeg har aldri hatt noen illusjoner om at man kan kjøpe de møblene man vil når man blir 20, ergo har jeg ikke trengt å resignere på det punktet når jeg har sittet i en rød hyttesofa med jensrumpe-sittegrop, eller en urstygg beige sak og vært utrolig lykkelig sammen med mine samboere. Det er deilig å ha sine voksenreferanser fra friends.

Solen skinner, og dersom jeg dør i morgen ville jeg ikke angre det spøtt på at jeg tilbrakte dagen på et pledd i møllenbergparken, fremfor å henge over Elevens verden.

What's she doing here? (johnny)

Jeg er så knaskesyk for tiden. Det er to faktorer som gjør seg gjeldende for å forklare dette. For det første har det med visse månedlige sykluser å gjøre, dette er det mor natur som styrer og jeg er dermed fullstendig underlagt mine hormonelle berg-og-dalbaner som styrer behovet for mono og dia-sakarider. Det andre er at lesing av pensum er så ustyrtelig ensporet, og det hjelper liksom å trøstespise. Er nær ved å begynne å gnage på pensumhefte i GLSM. Heldigvis er jo Bunnpris nærmeste nabo, anser jo butikken som personlig spiskammers. Problemet med knaskesyken er at min yang-halvdel har vært så bekymringsfult sporty for tiden, og jeg er litt motivert til å følge opp. Desverre ikke mer inspirert enn at magen hyler om noe innhold, og da ikke knekkebrød, epler eller noe annet semifornuftig. Sjo-ko-la-de...lydert i en fonem-morfemkobling - god språklig bevissthet (hei alle GLSM-sammensvorne).

Men fornuften må seire over søthungeren, og jeg har nå kravlet opp igjen fra spiskammerset, bærende på en drøy kilo vannmelon, som jeg fornøyd har sløyd og partert i håndgripelige biter. Disse tyller jeg nå i meg. Hurra.

Litt kjapt vannmeloninfo:
- Vannmelon er ganske dyrt i mai. Nå som jeg styrer egne husholdningspenger, begynner jeg å forstå konseptet "sesongfrukt".
- Jeg er fortsatt litt gretten for at ingen lurte på hva jeg gjorde i leiligheten, slik at jeg kunne svart "I carried a watermelon."
- Så mye frukt og grønt veier opp for kokesjokoladen jeg også så meg nødt til å kjøpe.

Det var en glede å overhøre følgende bruddstykke av en samtale mellom rotblauta Fosen-russegutt (En veldig brautende type, iført solbriller, noe som senere viste seg å være på grunn av gedigen blåveis som dekte store deler av venstre øye, samt neserota. Og som rett før jeg gikk av begynte å sil-blø neseblod, som han hygienisk og nonchalant tørket av på russedressen. Vel og merke på høyre bukseben, siden venstre allerede var innsausa i blod fra gårsdagens slåsskamp) som prøvde å sjekke opp uskyldig 14 år gammel jente (pur ung, urørt og jomfruelig, men reflektert og moden for alderen vil jeg påstå) på buss 4, mellom Lade og Sentrum, forrige uke:

Kompiser: Kanskje hu ha type?
Rotblauta Fosen-Russegutt: Har'u type?
Jenta: Nei (rødmer lett)
Rotblauta Fosen-Russegutt: Ha' du dame?
Jenta: Nei (rødmer litt)

At dagens ungdom finner det naturlig å stille spørsmål om sjekke-objekt har enten type eller dame finner jeg optimisme i. Verden går kanskje fremover?